Fra kjøleskap til elsparkesykler, og nå IT-revolusjon

Fra kjøleskap via smarttelefoner til elsparkesykler. Consumerization, eller ‘forbrukerisering’ på norsk, er et gammelt konsept, men nå revolusjonerer det IT-bransjen.  

De fleste har vel fått med seg at antallet elsparkesykler har skutt i været i nordiske byer. Bare i Oslo er det i dag seks aktører i drift. Voi, som var først ute, har kunnet notere seg for over en millioner reiser i byen og 30 000 nedlastinger av appen. Konseptet deres er at brukerne raskt skal kunne komme seg dit de vil, uten å måtte ta hensyn til tider eller utbyggingen av lokaltrafikken. Modellen med at brukerne kan benytte seg av en tjeneste på en fleksibel måte, er også i ferd med å revolusjonere IT-bransjen.

Trenden med å bruke modeller fra forbrukermarkeder også i næringslivet kalles for forbrukerisering. Og at forbrukermarkedene driver innovasjonen også innen IT, er en stor endring for bransjen. Tidligere har det vært store selskaper og statlige organisasjoner som har dominert utviklingen.

Har pågått lenge

Forbrukerisering er imidlertid ikke noe nytt. Da de første kjøleskapene så dagens lys på 1860-tallet, var det i form av store, spesialbygde apparater som var tilpasset for bryggeri- og kjøttbransjen. På 1910-tallet ble de forbrukertilpassede kjøleskapene utviklet, noe som førte til at prisene begynte å falle og teknologien ble betraktelig forbedret – faktisk i så stor grad at også industrien begynte å foretrekke forbrukerversjonene. Opp gjennom historien har vi sett det samme skje med alt fra mikrobølgeovner og datamaskiner til mobiltelefoner og GPS-systemer. Det vil si at produkter som opprinnelig blir utviklet for næringslivet, med tiden kommer i billigere og mer fleksible forbrukerversjoner – som så blir attraktive også for bedriftene nettopp på grunn av prisen og fleksibiliteten.

I senere tid har imidlertid forbrukerisering handlet mer om hvordan selskaper har laget nye modeller for IT-produkter og -tjenester som i utgangspunktet ble utviklet for forbrukermarkedet.  

Smarttelefonen – en milepæl

Det kanskje viktigste steget kom med smarttelefonens gjennombrudd på slutten av 00-tallet. Ansatte begynte å bruke skybaserte tjenester som Dropbox, Google Drive og Google Apps på mobiltelefonen til å utføre diverse arbeidsoppgaver. «Bring your own device» er for lengst etablert, og programvare utviklet for forbrukere har etter hvert begynt å erstatte de mer komplekse forretningssystemene også i næringslivet. Mange programvareselskaper har nå begynt å gjøre om sitt tradisjonelle tilbud til «Software as a service»-modeller.

Men når det gjelder maskinvare, er det fremdeles mange selskaper som kjøper mer kapasitet enn de trenger, noe som innebærer en unødvendig kostnad. Derfor er den nyeste utviklingstrenden såkalt forbruksbasert IT. Det er en pris- og servicemodell der leverandøren bare tar betalt for den kapasiteten, plassen og tjenestemengden kunden faktisk bruker. Her er det ingen tvil om at bransjen er inspirert av ulike «on-demand»- og «pay per use»-modeller som er å finne i forbrukerverdenen.  

Betal bare for IT du bruker – les mer om HPE GreenLake her

Fleksibilitet skaper et mer levende marked

Utbredelsen av elsparkesykkelmarkedet fra land til land og by til by hadde neppe vært mulig uten en «on-demand»-modell på IT-plattformene. Med et potensielt globalt marked hadde investeringskostnadene blitt for høye. Hvis disse foretakene isteden hadde kapasitetsmessig begrenset satsingen til noen få byer, ville de ikke kunnet ekspandere til flere byer uten å måtte oppgradere infrastrukturen gang på gang. Da hadde vi ikke hatt et agilt marked hvor de kunne vokse eller minske ut fra brukernes eller byenes behov.  

Kjøp det du trenger

Når man lanserer en ny tjeneste, er det vanskelig å spå hvor mye maskinvarekapasitet den kommer til å kreve, eller hvor mange som vil komme til å ta den i bruk. Kostnaden ved å gjette feil kan bli høy. Istedenfor at man blir nødt til å vente i månedsvis for å kunne skalere opp eller ned kapasiteten, er det viktig at disse foretakene kan gjøre det i sanntid. Og at de samtidig kan beholde kontrollen over programvaren og dataene. Ettersom det også innebærer en enkel mulighet for å kunne bygge inn og teste ny teknologi og nye løsninger, er dette en plattform for innovasjon. Derfor kan en forbruksbasert IT-løsning fungere som en katalysator for vekst.

For å sikre en fleksibel «on-demand»-modell og samtidig beholde ekspertisen har HPE utviklet GreenLake Flex Capacity. Denne løsningen tilbyr både maskinvare, programvare og service i én og samme pakke. HPE eier maskinvaren og installerer den samt bistår med service hele veien. Men istedenfor at kunden betaler for en hel pakke på forskudd, er kostnaden behovsbasert. Hvis vekstselskaper i den digitale æraen slipper å bekymre seg for forholdet mellom varierende IT-behov og økonomi, kan de heller konsentrere seg om det viktigste med virksomheten: innovasjon og vekst.