Tilkoblede sykehus – veien til en sikrere og mer effektiv helsetjeneste

Belastningen på sykehusene øker i takt med at vi blir stadig eldre. I Norge blir også stadig flere kronisk syke, noe som innebærer økt arbeidsbelastning på sykehuspersonalet. Det fører til økt administrasjon, ofte i gamle, silobaserte systemer hvor forskjellige sykehus og regioner ikke kan kommunisere med hverandre.

Ofte føler personalet at de ikke kan være så effektive som de ønsker og gi pasientene en sikker og rask behandling.
– Men det finnes strålende eksempler på moderne sykehusmiljøer som gjør det lettere å samarbeide, og der effektive løsninger er på plass. Det viktigste er at pasienten er i fokus, og vi bruker digitalisering som et verktøy for å oppnå dette, sier Camilla Sund, Business Manager for Healthcare i Hewlett Packard Enterprise i Norge.

Spørsmålet er hvordan vi skal kunne tilby en bedre helsetjeneste til stadig flere uten vesentlige endringer i personalstyrken? Det er her visjonen om «det tilkoblede sykehuset» kommer inn i bildet. Et fullstendig integrert sykehus med trådløs teknologi som gjør det mulig å overvåke og levere utstyr og tjenester til pasienter, personale og besøkende når som helst og hvor som helst på sykehusområdet og, i neste skritt, hjem med pasienten.
– Vi vet at mye av personalets tid i dag går til administrasjon og papirarbeid. Det er post-it-lapper, mapper og annet som stjeler tid som kunne vært brukt på pasientene. Veldig mye av dette arbeidet kan effektiviseres og automatiseres.

Det tilkoblede sykehuset

Camilla beskriver hvordan et moderne og tilkoblet sykehus bruker nettverk for å forbedre den interne administrasjonen på sykehuset, men også for å skape et sikrere miljø med bedre kontroll over medisinering og diagnostisering.
– Det tilkoblede sykehuset handler om et komplett økosystem som også strekker seg utenfor sykehusets vegger. Vi integrerer helsetjenesten med andre journalsystemer, NAV, private aktører, drosje- og transporttjenester, apotek og løsninger for omsorg i hjemmet. Ved hjelp av teknologi er det mulig å effektivisere og forenkle veldig mange ting for pasientene.

Som eksempel nevner Camilla Sykehuset Østfold Kalnes som stod ferdig for to år siden. Det er et av Norges mest moderne sykehus og har kommet langt i digitaliseringen.
– På Kalnes bruker man blant annet geotagging, en løsning som gjør hjertepasienter mer mobile. Vi kan behandle dem der de er, og om noe skulle skje, finner vi dem øyeblikkelig.

Bruken av whiteboards er betydelig redusert. I stedet bruker personalet nettbrett for å kommentere, planlegge og så videre, noe som har vist seg å være mer effektivt. Tiden for prøvesvar og analyser er betydelig redusert ettersom de sendes direkte til nettbrett eller smarttelefon.
– Hvert minutt vi sparer, er ett minutt til vi kan bruke på pasienten, og i tillegg reduseres stressbelastningen på personalet. Det samme gjelder ting som rørpostsystemer og transportroboter samt medisindepoter som varsler når en medisin er klar til avhenting. Alt dette gir en lettere hverdag.

Camilla nevner i tillegg en sånn enkel ting som «den røde knappen». På vanlige sykehus lyser og blinker det alarmer i korridorene, og alle blir varslet og forstyrret. På Kalnes går alarmen som en melding direkte til nettbrettet. Færre forstyrres, og riktig person får alarmen.

Er det bare å slippe digitaliseringen løs da?

Er det så enkelt som at digitalisering gjør alt så mye bedre og mer effektivt? Selvfølgelig ikke. En digitalisering innebærer at man må endre rutiner og arbeidsmetoder, noe som i sin tur betyr å endre på en kultur. Det krever omstilling.
– Det vil alltid forekomme barnesykdommer. Disse løsningene må finjusteres, og det tar tid før nye arbeidsmetoder setter seg. Men vi ser at både personale og pasienter, ikke minst de eldre, er mye mer positive til ny teknologi enn man kanskje skulle trodd. Og så handler det også om å tilpasse løsningene.

Som eksempel nevner Camilla velkomstskjermene som finnes på mange nye sykehus, hvor pasienten selv sjekker inn, får informasjon om hvor hun eller han skal gå og eventuelt kan tilkalle personale.

Eller sykehus som automatisk sender en sms når man ankommer og gir personlig veiledning.

– En del eldre har kanskje ikke mobiltelefon, så her må flere parallelle løsninger på plass. Vi tar utgangspunkt i pasientens behov og utvikler løsninger ut fra det.

Visjonen om framtidens sykehus

Mange synes det høres ut som science fiction, men allerede i dag bruker man roboter i forbindelse med operasjoner, 3D-skrivere brukes for å konstruere proteser og nanoteknologi benyttes i form av tabletter som du svelger, og som deretter analyserer deg innenfra.

Camilla Sund tror at slik teknologi vil brukes i mye større grad om 20 år. Da vil dette være standarden og verken føles rart eller ukjent lenger.
– Maskininnlæring vil bli brukt i stor skala, og kunstig intelligens vil generelt være mye mer akseptert og i bred anvendelse. Vi kommer til å bruke data på en helt annen måte enn i dag. Via egne sensorer vil pasienter ha kontroll på dataene sine og bli varslet om noe er galt mye tidligere enn i dag, via AI-leger og helsetjenesteleverandører. Det kommer til å bli en mye mer proaktiv helsetjeneste.

Teknologien vil hjelpe oss å gjøre mer med mindre, vi vil få bedre helseomsorg tilpasset våre behov og få høyere livskvalitet.
– Dette innebærer ikke minst at helsetjenesten kommer nærmere pasienten, som får bedre oversikt over egen helse og blir betydelig mer involvert i egen behandling. Vi er helt i starten av et veldig spennende skifte i helsesektoren, og det er all grunn til å se positivt på framtiden, avslutter Camilla Sund.