Klarer den menneskelige hjernen henge med?
Menneskets kunnskapsnivå kommer ikke til å kunne konkurrere med maskinenes i fremtiden. Men menneskets intelligens, i kombinasjon med teknologien, er nødvendig for at selskaper skal lykkes i fremtiden.
Vår verden er i forvandling. Beregninger tilsier at verdens befolkning har kommet opp i rundt 10 milliarder innen 2050. Verdens begrensede ressurser skal altså deles på flere. I en verden som også er midt i en omfattende digitaliseringsprosess, og der den voksende IT-sektoren står for økt miljøpåvirkning, må teknologiselskapene gå i bresjen for et større omstillingsarbeid. Fra bærekraftig IT til IT for bærekraft.
– Teknologien er helt avgjørende for å omstille samfunnet på en måte som tar hensyn til de planetære grensene. Jeg ser at digitaliseringen gjør det mulig å effektivisere så å si alle virksomheter, og vi har bare begynt å skrape på overflaten, sier HPEs bærekraftsjef Christopher Wellise.
Fra globalt til urbane huber
Parallelt med dette er vi på vei inn i den største urbaniseringsprosessen i menneskehetens historie. FN beregner at to tredeler av verdens befolkning kommer til å bo i byer i 2050.
– Vi ble født inn i en verden med rundt 200 land. Og nå er denne verdenen i ferd med å forvandles til rundt 600 byer, sier Kjell Nordström, økonom og foreleser med fokus på fremtiden.
I januar holdt han en forelesning om endring og nye perspektiver ved HPE Sales Summit i Barcelona. Og Nordström skisserte opp noen tydelige utviklingstendenser for fremtiden. En av disse er urbanisering, som i sin tur ser ut til å henge sammen med en annen utviklingstendens, de-globalisering.
– Om vi etter andre verdenskrig så en verden som åpnet seg opp igjen etter årevis med stengte grenser, for å utvikle seg til den globaliserte verden vi ser i dag, så ser vi nå de første tendensene til det stikk motsatte, sier Nordström.
Rapport: Utnytt potensialet i dataene med intelligent lagring
Ifølge Nordström har vi nå fått de første tegnene på et skifte fra en verden der selskaper forholder seg til og trekkes mot et globalt marked, til å regionalisere.
– Multinasjonale selskaper avslutter sine internasjonale operasjoner og går tilbake til regionene de kom fra. Man ser også at lønnsomheten i lokale selskaper er høyere i Europa og USA enn i de multinasjonale selskapene. Dette er stikk i strid med hvordan det så ut for ti år siden, sier Nordström.
Det er altså mye som tyder på at globaliseringens kjempearena er i ferd med å erstattes av hyperkonsentrerte urbane huber der det meste av all verdiskaping kommer til å skje. Og kanskje innebærer dette en maktforskyvning fra nasjoner til urbane områder i fremtiden.
Vi ser jo allerede i dag hvordan makt og penger konsentreres til urbane områder. Nordström mener at en drivkraft til at dette skjer, er en unik menneskelig evne: den tause, eller implisitte intelligensen.
Den skiller seg fra tradisjonell intelligens ved at den genereres av erfaring, av å tilbringe tid i et visst miljø eller en viss sammenheng. Av å leve, spise og være et visst miljø gjennom flere år.
– I dag er det mange som tror at denne tause kunnskapen er en drivkraft bak det faktum at de urbane områdene i verden vokser, og at det er årsaken til at steder som Silicon Valley finnes, sier Nordström.
Menneskelig intelligens en fremgangsfaktor
Fremtidens dominerende selskaper kommer sannsynligvis til å være basert på nettopp slik taus kunnskap.
– Gjennom den skapes enhetlighet. Dette kommer til å forandre mye av det vi gjør i selskaper og organisasjoner. De kommer til å se helt annerledes ut om noen år, sier Nordström.
Men at mennesker trekkes til byer i en takt man tidligere ikke har sett, er en prosess som i sin tur synes å henge sammen med utviklingen av teknologien.
For til tross for enhetene våre som bare blir bedre og raskere og egentlig gjør det mulig for oss å ikke være avhengig av sted, ser det ut til å ha motsatt effekt.
– Jo bedre enheter, jo raskere går urbaniseringen, fortsetter Nordström.
Denne tekniske utviklingen gir altså en eksepsjonell økning i mengden data vi mennesker og enhetene våre skaper. Nå fordobles mengden data innen alle kunnskapsområder annethvert år. Vi opplever altså en fullkommen eksplosjon av data og kunnskap, og dette på et nivå som den menneskelige hjernen umulig klarer å holde tritt med.
Så hvordan skaper vi oss mening og nytte av alle disse dataene, når vi ikke selv evner å håndtere dem?
Kunstig intelligens og maskinlæring kan være et svar. Ved hjelp av disse kan vi skape intelligente systemer som kan ta vare på de enorme ressursene alle disse dataene gir oss.